Om DAB worldwide

Verden forbereder seg på digitalisering av radio. Norge valgte DAB+ for kringkasting og verden (ute og hjemme) plusser på med internett for strømming. DAB+ er arvtakeren for FM, internettradio er en nyvinning for distribusjon av radio-innhold. De to teknologiene vil gå hånd i hånd i Norge i fremtiden. Og ikke bare i Norge. Vi har laget en oversikt for alle som er nysgjerrige på hvordan resten av verden forholder seg til DAB/DAB+. Du blir kanskje overrasket når du ser hvor mange land som allerede er godt i gang med DAB/DAB+.

Du vil fort se at 22 land sender DAB/DAB+ parallelt med FM (mange med innhold eksklusivt for DAB/DAB+) og at 26 land i tillegg har såkalte prøvesendinger. Til slutt tar vi med at 11 land står på listen over de som er interessert i å ta steget inn på listen over land med DAB/DAB+.

Å sette DAB+ og internettradio opp mot hverandre, er å blande epler og appelsiner (eller pærer, om du vil ;-) ).

DAB+ er kringkasting. DAB+ kan mottas av hvor mange som helst, overalt hvor det er dekning, uten abonnement og uten å måtte være registrert som bruker. Kringkasteren "kaster" ut signalene og vet ikke noe om hvem eller hvor mange som mottar dem/lytter. Kringkasteren er heller ikke avhengig av å ha variabel kapasitet ut i fra hvor mange som lytter på en gang. Slik sett er DAB+ lik FM.  (Lyttertall hentes inn ved undersøkelser, ikke ved avlesing av hvem som lytter. Lyttertall blir ikke nøyaktige, de representerer et gjennomsnitt, basert på et lite antall personer som avgir informasjon om sin lytting, via svar eller elektronisk innrapportering.)

Internettradio er strømming, distribuert over internett, ikke i luften fra radiosendere. Internettradio kan kun mottas av de som er koblet til internett, du må være registrert som internettbruker hos en tilbyder av internett, som tar betalt for mengden internett du bruker (gjerne i "all data inkludert"-avtaler). Enheten du benytter til å lytte, må "kobles opp" mot avsender og hente inn strømmen av lyd. Brukeren er registrert og avsender vet hvor mange og hvem (IP-adresse) som lytter. Lyttertall blir nøyaktige, fordi avlesing av hvor mange som er "koblet til" kan gjøres (hvor mange oppkoblinger/nedhentede strømmer er startet). På mottaker-siden er det kapasitetsbegrensninger i båndbredde (hvor mange samtidige lyttere som tillates av det internettpunktet man er tilknyttet) og på avsender-siden er det begrensninger i hvor mange samtidige lyttere man kan levere den samme lydstrømmen til (gateway, båndbredde). Dette er kanskje hovedargumentet for DAB+ i beredskapssammenheng, da det blir kritisk viktig at et ubegrenset antall mennesker kan få beskjeder på en gang. Ved katastrofer er som regel mobilt nettverk (data/telefon) det første som bryter sammen, pga enorm økning i samtidig bruk.

I fremtiden forventes det at lite/ingenting av dette vil være kritisk for brukere av internettradio, da kapasiteten er forventet å øke dramatisk, men det vil for evig tid være grunnleggende forskjeller på kringkasting og strømming. Og det vil være bruksområder hvor DAB+ egner seg best, og andre bruksområder hvor man like gjerne kan lytte til internettradio.

Men, det er viktig å huske at direktesendt radio på internett langt fra kan oppfattes som direktesendt. Store deler av radiobransjen ser på direktesendt radio på internett som problematisk, da forsinkelsen kan komme opp i flere minutter. Konkurranser, nyhetssendinger, sportssendinger og annet direkte-stoff ansees av mange som problematisk å formidle direkte på internett pga denne forsinkelsen.



Sahaga as gleder seg over å, både nå og i fremtiden, kunne tilby produkter som kan benyttes til lytting på både kringkasting og strømming.
Det har vært mye krangling i medier, spesielt de "sosiale", om innføringen av DAB/DAB+ i Norge. Sahaga tar ikke del i disse diskusjonene. Vi forholder oss til kringkastere og myndigheter, og selger mottakerne folk i de forskjellige landene trenger/ønsker for å kunne lytte til radio, uavhengig av format.